7.4.6

Laurits er eneste livsarving, og det er ikke opplyst noe om ektefelle. Etter arveloven § 50(1) er ⅔ av arven pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven til Laurits er derfor kr 800 000. Blå Kors arver de resterende kr 400 000.

7.4.7

John og Olivia er livsarvinger etter Nikken med arverett som er beskyttet av arveloven § 50(1). Pliktdelen er ⅔ av boet, men begrenset oppad til 15G per barn. Vi antar at G = kr 100 000 og setter 15G til kr 1 500 000. Det vil si at de to livsarvingene får kr 1 500 000 hver. Resten, kr 3 000 000, kan testamenteres bort. Golfklubben får sitt krav i boet redusert fra kr 5 000 000 til kr 3 000 000.

7.4.8

Det er opplyst at Gerd og Fredrik ikke hadde felles barn. Det er heller ikke opplyst noe om at Gerd hadde særkullsbarn. Det legges derfor til grunn at Gerd ikke hadde livsarvinger, og dermed får arveloven § 50 (pliktdelsreglene) ikke anvendelse.

Spørsmålet er om testamentet står seg overfor Fredrik som ektefelle. Eventuelle slektsarvinger må godta testamentet, men siden testamentet sier at raftingklubben skal ha alt, blir spørsmålet om testamentet er i strid med Fredriks krav på arv som ektefelle.

Fredriks krav på arv skal avgjøres på grunnlag av § 9 jf. § 10. Det er opplyst at Fredrik kjente til testamentet. Det regnes som tilstrekkelig for å oppfylle kunnskapskravet i § 10 at gjenlevende ektefelle har blitt kjent med at det eksisterer et testament som kan påvirke arveretten. Testamentet behøver ikke være lest, jf. LB-2014-136243 (Kunnskapsdommen (dom av 3.7.2015)). Dette fører til at Fredrik bare får krav på 6G.

Det er opplyst at ektefellene hadde felleseie på kr 4 400 000. Det antas at felleseiet skal deles likt i henhold til ekteskapsloven § 58 og at dødsboet derfor kan settes til kr 2 200 000. Av dette skal Fredrik ha kr 600 000 (vi antar at G = kr 100 000). Resten, kr 1 600 000, går til raftingklubben.

7.4.9

Med en samlet formue som likedeles etter § 58, kan dødsboet settes til halvparten, kr 4 800 000.

Frida har sønnen Jo som eneste livsarving. Siden det foreligger et testament, kommer arveloven § 50 til anvendelse. Jo har krav på ⅔ av kr 4 800 000, men likevel maksimalt kr 1 500 000, hvis vi forutsetter at G = kr 100 000.

Alf har som gjenlevende ektefelle krav på arv etter arveloven § 8 som kan fratas ham med testament etter reglene i § 10. Testamentet var ukjent. Det kan derfor ikke gripe inn i Alfs arverett etter § 8. Alf har rett til ¼ av kr 4 800 000 = kr 1 200 000. Det er derfor mer enn nok midler i boet til å tilfredsstille testamentet, kr 1 000 000. Det er kr 1 100 000 til overs. Hvem skal få disse pengene? Siden Alf har fått det han har krav på, bør pengene tilfalle Jo. Arveoppgjøret blir etter dette:

7.4.10

Med en samlet formue som likedeles etter ekteskapsloven § 58, kan dødsboet settes til halvparten, kr 2 000 000.

Sønnen var allerede død da Ole døde. Den avdøde sønnens datter er den eneste livsarvingen med krav på arv. Hun må dele arven med avdødes ektefelle. Åse har rett til ¼ av arven (større enn 4G), jf. arveloven § 8(1). Åse skal ha kr 500 000. Datteren etter den avdøde sønnen, Oles barnebarn, arver resten, kr 1 500 000, i henhold til arveloven § 4.

Broren og barna til den avdøde søsteren hører til andre arvegangsklasse. De har ikke arverett så lenge det finnes en arving i første arvegangsklasse. Sønnens ektefelle har heller ikke arverett etter Ole.

Den avdøde sønnens datter er «livsarving etter særkullsbarn», jf. arveloven § 15. Åse har derfor ikke rett til uskifte overfor henne med mindre denne arvingen (eventuelt arvingens verge og statsforvalteren hvis hun er mindreårig) samtykker. Oppgaven gir ikke opplysninger om samtykke. Datteren til den avdøde sønnen skal derfor ha kr 1 500 000 utbetalt. Uskifte blir med det uaktuelt fordi Åse ikke har flere arvinger som hun kan kreve uskifte overfor.

7.4.11

1. Det skal skiftes straks
   Med en samlet formue som likedeles etter ekteskapsloven § 58, kan dødsboet settes til halvparten, kr 1 800 000.
   
   Det foreligger ikke testament. Frodes livsarvinger, Vivi, Åge og Tore, skal dele arv i henhold til arveloven § 4. Sonja skal som gjenlevende ektefelle arve i henhold til § 8(1), det vil si det største beløpet av 4G og ¼ av kr 1 800 000. Fjerdedelsregelen er størst, kr 450 000. De tre livsarvingene skal dele resten, det vil si kr 1 350 000 / 3 = kr 450 000 til hver. Line arver ikke.
2. Sonjas rett til uskifte
   Sonjas rett til uskifte gjelder i forhold til eget barn, Tore, og ikke i forhold til Frodes særkullsbarn, jf. arveloven § 14, jf. § 15. Hvis Vivi og Åge ikke samtykker til uskifte, skal de ha farsarven utbetalt, kr 450 000 til hver. Uskifteboet vil bestå av Tores og Sonjas arv samt Sonjas halvdel av fellesformuen.
3. Hvor mye som kunne vært testamentert til Line
   Sonjas minstearv er 4G = kr 400 000, jf. § 8. Livsarvingenes pliktdel etter § 50 er ⅔ av kr 1 800 000, det vil si kr 1 200 000. Resten av boet, kr 200 000, kunne vært testamentert til Line. Beregningene forutsetter at Sonja gis kunnskap om testamentet, jf. § 10. Uten slik kunnskap får hun krav på kr 450 000, og testamentsarven til Line må reduseres til kr 150 000.

7.4.12

Spørsmålet er om testamentet krenker noen av arvingenes pliktdelsarv, jf. arveloven § 50, jf. § 51.

Dødsboet skal settes til kr 4 800 000. Livsarvingenes pliktdel etter § 50 er to tredeler av dette, det vil si kr 3 200 000. De fire livsarvingene skal dele dette likt etter § 4, det vil si kr 800 000 til hver som minstearv.

Den frie tredelen som Svein kunne råde over med testament er kr 1 600 000. Testamentet griper derfor inn i livsarvingenes pliktdel. Svein kan likevel testamentere bort en eiendel som er mer verdt, men da må arvingen betale den overskytende delen til boet, jf. § 51(2). Merethe må derfor som testamentsarving betale kr 600 000 til boet hvis hun skal få leiligheten utdelt til seg. Vi kan oppsummere arveoppgjøret slik:

7.4.13

Læreren har løsningsforslag

7.4.14

Læreren har løsningsforslag